Kvinnedagen

Mange grunner til at jeg ikke har skrevet så mye meninger og tanker om ting og tang som jeg bryr meg om er faktisk noe jeg kom til å tenke på idag. Det er jo trist at vi må ha en dag som må minne oss på at ting skal være likt for kvinner og menn, fortsatt.. Da jeg jobbet i avis fikk vi en kvinne på besøk som hadde forsket på kildebruk og fordelingen mellom menn og kvinner i norske aviser. Husker ikke om hun også tok med utenlandske men det er heller ikke poenget. Hun kom frem til et flaut lavt tall for avisene ift bruk av kvinner som uttalte seg, og oppfordret avisen jeg jobbet i til å forandre dette. Det jeg bet meg fast i var allikevell ikke dette, men et poeng en av nyhetsjournalistene tok opp, det handlet om stygge kommentarfelt og troll. Hvorfor er det slik at når en kvinne uttaler seg om saker hun kan og til og med er ekspert på blir forminsket til et sex-objekt eller kritisert for utseende? Dette er mye av grunnen til at kvinnene ikke vil stille i norske aviser. De orket ikke å måtte gå igjennom den stormen som følger, og henviste heller til sin mannlige kollega som heldigvis slipper å få kommentarer om at han burde bli gjengvoldtatt, er gammal, feit og dritstygg som ofte er kommentarer som florerer i kommentarfelt om kvinner i norske aviser. Dette er også grunnen til at jeg aldri har følt en trang til å mene så mye på trykk. Det er selvfølgelig bare en måte å beskytte seg selv på (ofte også sine barn og familie), men vi skal være så jæskla glad for at vi har dem som tørr å stå i denne stormen, som gidder å mene noe (uavhengig om vi er enige eller ikke). Disse kvinnene takker jeg idag. 

Lik lønn for likt arbeid er etter min mening en selvfølge, og at det fortsatt ikke er tilfellet i Norge er forkastelig og banalt. En ting jeg også har bitt meg fast i er kvinnekvotering. Det liker jeg ikke. Det er jo diskriminering det også. Den beste søkeren må jo få jobben, ikke på grunn av at man er kvinne. Det vil jo bare skape en ubalanse i miljøet, hvor mennene absolutt ikke vil anerkjenne om kvinnen er kvalifisert eller ikke. Jeg så på nyhetene hvor en politiker foreslo at det også burde være en 40% kvotering av menn i kvinneyrker også, spesielt brukte han sykepleieryrket som eksempel. Nå vet jeg for lite om dette, men jeg tror ikke at det er en haug ferdig utdannede mannelige sykepleiere som sliter med å få jobb fordi de blir diskriminert på grunn av kjønn..    

En annen ting jeg irriterer meg over på en daglig basis er alders diskrimineringen kvinner må takle. Jeg tror for veldig mange er dette blitt en så integrert del av hverdagen at de ikke reagerer lengre, men er det en ting som er det mest naturlige i denne verden så er det at vi blir eldre, alle sammen. Det er noe vi alle må igjennom dag for dag, og det er en enorm fokus på det, spesielt som kvinne. Forleden dag satt jeg og så på tv sammen med en mann, han reagerte da vi så en reklame for ansiktskremer for overgangsalderen. Modellen var garantert yngre enn meg, og jeg er fortsatt i midten av tredveårene. Normalt sett er det en god stund til at dette angår meg, men til og med jeg som jobber i den bransjen reagerte ikke på den reklamen før han sa det. Jeg bemerket meg det imidlertid da vi satt å så på en film med Will Smith, som nå har fylt 48år. Det er det selvfølgelig ingenting galt med, digger Will Smith, men dama som ble castet som hans “love-interest” var vakre Margot Robbie som da var 24 år (som jeg btw også liker). Problemet mitt er bare det at vi hele tiden feedes med bilder av at det er sånn det skal være og at selv om menn blir eldre så skal kvinnen være like unge og viril i allefall må hun isåfall se sånn ut. Vi blir for vant til å se at skuespillere som Brad Pitt, Tom Cruise og Will Smith som alle er godt voksne koblet sammen med 20-åringer, og det gjenspeiler at det ikke er greit for oss kvinner å bli eldre eller gud forby gamle. 

X

Jeg leste den greia med Harald Eia hvor han sa at det betyr mer med komplimenter fra mannlige kollegaer enn fra kvinner, og det kan jeg med hånda på hjertet si at ikke gjelder meg. Jeg har et flust av kvinnelige forbilder som jeg heller ville fått komplimenter fra. Forbilder er innmari viktig for oss både vokse og barn, noen å se opp til og å bli inspirert av. Selv har jeg mange forbilder. De fleste er kvinner. Skal ramse opp noen få, kanskje har vi noen av de samme 😀 De største forbildene mine er mamma, søster og farmor, som er sterke, smarte, opplyste, flinke og gode kvinner. 

Noen av de andre kvinnene som inspirerer meg på dags basis er Natalie Massenet, Arianna Huffington, Hilary Clinton, Oprah Winfrey, Jessica Alba, Gwyneth Paltrow, Emanuelle Alt, Gunhild Stordalen, Linnea Myhre. I tillegg merker jeg meg nye, flinke kvinner som inspirerer hver dag, når jeg leser aviser, hører på podcasts, og leser blader. Jeg syns ikke det skranter på kvinnelige forbilder, og selv har jeg aldri sett på mitt kjønn som en stopper for å nå mine mål. Heldigvis er vi så heldige at det er sånn her i Norge. Vi kan bli hva vi vil! Vet forøvrig at jeg har nevnt ordet “mannlig” og “kvinnelig” hundre ganger i dette innlegget, håper snart at det er beskrivelser som vi ikke trenger å bruke. La oss gå fra hashtaggen “girlboss” til bare boss 😀

Det er uendelig mange temaer innen likestilling vi må kjempe for, dette er bare et fåtall jeg ofte tenker på og som ikke blir tatt opp ofte nok. En ting jeg merket at jeg må skjerpe meg på når jeg skrev denne teksten er å unnskylde meninger eller uskadeliggjøre dem med å komme med en “mulig det bare er meg som tenker sånn” eller “dette vet jeg ikke nok om til å uttale meg” osv.

Må forresten bemerke at denne teksten kun er basert på tanker utifra livet her i Skandinavia og ikke resten av verden. Det at kvinner lider i land utenfor vår lille boble i norden er ingen hemlighet, og dette er noe vi ikke kan godta og som jeg personlig ønsker å involvere meg i.

Jeg anser meg som feminist og blir mer og mer oppmerksom på det for hver dag. Dagen idag trenger vi, og det hjelper oss sette temaer på dagsorden, reflektere over det og å finne ut av hvor vi står. 

Ha en fortsatt fin kvinnedag <>

Leave a Reply